Wimbledon Museum of lokale lore er nok ikke stedet for som turist vil gå til Wimbledon. Men hvis, tiltrukket av berømmelse i området, han blir her, ikke vil være overflødig å gå til Museet.

Det er forretningsvennlig og ligger i en sjarmerende Viktoriansk herskapshus som ble bygget i 1858. Museet regnes som offentlig fordi det hører til Wimbledon society er en veldedig organisasjon som ble grunnlagt i 1903, og for å beskytte det lokale attraksjoner. Society for over hundre år sender frivillige i helgene Museum er åpent for besøkende, gjennomføre frie turer, omsorg for samlingen.

Museet er liten, men hans samlingen inneholder ca 3000 elementer, alt fra flint arrowhead steinalderen til digitaliserte kart over området. Historien til Wimbledon rik: her er funnet i gravhauger fra bronsealderen (III Årtusen F.KR.), befestede "Cesare camp" i romertiden. Som en separat besittelse av byen nevnt 1328 år – det var under regelen av biskopene av Canterbury, tilhørte kronen, gikk over i privat eie. I 1905 Wimbledon har fått bystatus. I den Første verdenskrig ble det dannet frivillig artilleri brigade. Under Andre verdenskrig ble byen bombet og drepte 150 personer. Det var et transittpunkt for flyktninger fra Polen, Belgia, Nederland, Frankrike.

Denne historien, nedfelt i manuskripter, fotografier, tegninger, portretter, avisutklipp og andre gjenstander holder et lite Museum. Samlet her, for eksempel, om 300 elementer som bidrar til å forestille seg hvordan livet var som i andre tider, slik som klær, leker, paraplyer, kammer, smykker. Neste – det vi nå kalt apparater: rokken, lysestaker, Bestikk, gryter. Om lag 600 av de opprinnelige dokumentene bidra til å forestille seg den forretningsmessige siden av det gamle livet: betaling dokument år 1354, virker på kjøp av land av Lord Horatio Nelson, dagbøkene til en lokal ingeniør i viktoriatiden av Henry Ford. Og så – en samling av avisutklipp om sosiale og forretningsmessige livet av Wimbledon for de siste førti årene.

Veldig nysgjerrig samling av fotografier som reflekterer historien til Wimbledon for de siste 150 årene. Men, kanskje overraskende utstillingen er "oral history": minner fra gamle wimbledona registrert og digitalisert av museets ansatte.